mandag 28. september 2009

Sjøsanden, Mandal 15.10.2001: AX02 -75% michahellis!

Vi skriver 15. oktober 2001 og Inge sjekker måkene på Sjøsanden i Mandal. Èn fugl skiller seg ut. Det er en velproporsjonert 2k fugl med en ganske kontrasterende fjærdrakt.
Inge hadde funnet landets første cachinnans høsten før og var rimelig sikker på at han denne gang hadde snublet over landets første michahellis også. Han skulle gjerne sett at fuglen var noe mer avansert mytemessig, men finner ingen karakterer som ikke ligger innenfor variasjonen til michahellis. Formen passer også fint - det er en atletisk sak som tusler rundt nede på stranda. Han ser også at han kan få en bekreftelse på sin egen artsbestemmelse - fuglen har en grønn fargering rundt venstrebeinet med koden AX02. Han sender inn observasjonen og får følgende svar tilbake:

Grønn AX02:
Fuglen ble merket som pullus i Auesee near Wesel i vestlige Tyskland 16.06.2000
Mor: Larus argentatus x Larus michahellis
Far: Larus michahellis

Inge har funnet en 75% michahellis...
Funnet utgjør fortsatt eneste observasjon i Norge av en sikker hybrid der en av de sjeldne sørlige artene er representert. Som dere ser av denne siden er det lite som skiller fuglen fra en normal michahellis...






onsdag 2. september 2009

Mich-lookalike

Man skal ikke lete lenge for å finne måker som viser gulbeinkarakterer her hjemme.
Denne måka fanget min interesse i går. Den har en nøttebrun grunnfarge, beskjedent tegnede tertiærer, et spesielt, helsvart nebb og hodeform med tydelige "øyebryn", er relativt avansert i skapularmytingen og viser tydelig slitasje på tertiærer, indre dekkere og skulderdekkere. Den har i tillegg en hvit underside og et storedekkerbånd som blir noe mørkere mot vingeknoken (for det meste dekket av flankefjærene) og lange rosa bein. Meget spennende var at den viste en svært mørk indre hånd, en nærmest gråmåke-eksluderende karakter - noe jeg dessverre ikke fikk fanget på foto. Fuglen satt og "fluffet" seg opp i den sterke vinden, så det er lite å hente på jizz. Under har jeg satt inn noen bilder av spanske gulbeinmåker fotografert mellom 8. og 14. august i fjor til sammenligning. Ingen av gulbeinbildene representerer noen uvanlig type, selv om ingen av dem kan kalles "klassiske".

Jeg kaller Ørafuglen en gråmåke, siden hverken jizz eller fjærdrakt helt "sitter" for en gulbein. Noe for streket hode, en anelse for spinkelt nebb, litt for feit? Den kunne vel også gjerne vært enda mer avansert mytemessig. - Men den hånden...

Vi tar svært gjerne imot kommentarer på bestemmelsene våre, siden de er basert på våre subjektive oppfattelser.

Gråmåke(?) Øra, Fredrikstad 1. sept 2009

Gulbeinmåker, Altea, Spania 8. - 14.8 2008/2009