onsdag 14. oktober 2009

Mørkøyde adulte gråmåker - kaspifeller

Inntil nylig var mørkøyde, voksne gråmåker regnet som en stor uvanlighet, på linje med lysøyde fiskemåker. I "Gulls" blir for eksempel en finsk måkeautoritet sitert på at andelen av mørkøyde adulte gråmåker i Finland er mindre enn 1:5000. Senere har dette forholdstallet blitt moderert noe, men fortsatt opplever man at autoriteter reserverer seg når dette kommer på bane. "Gråmåker kan vise mørk iris i adult drakt i alle fall på ett øye..." osv..Her hjemme finner jeg flere slike hver dag, så muligvis er dette vanligere på våre trakter eller så er det neglisjert andre steder. Trolig er det simpelthen ikke publisert...

Under har jeg limt inn noen bilder av mørkøyde adulte og nær-adulte gråmåker, samt noen kaspimåker. Siden mørk iris er et kjennetegn på kaspimåke i adult drakt, kan det være nyttig å vite hvor forvirrende like enkelte gråmåker kan være også på andre karakterer. Samtlige fotos: SEN. Klikk på bildene for større versjon.

Kaspimåke (Larus cachinnans) – ad hann, nær Smygehuk, Skåne, ult sept 2008.

Denne fuglen viser en del av de karakterene man skal se etter for å ”clinche” en kaspimåke:

Rent hvitt hode i vinterdrakt (en del viser tynne, svake streker rundt øyet og i nakken)

Tynne, lange bein – ofte svakt gule som her, eller ”fargeløse”

Et smalt nebb (min fugl ikke spesielt typisk..) som ofte har et tydelig grønnskjær

Mørk iris – i tillegg er ofte øyet lite og høyt plassert, noe som gir dem et merkelig utseende som minner om en gråmåke med downs syndrom..

Hengslete kropp

I tillegg må man forsikre seg om at håndens tegning passer. De må vise et komplett svart bånd på P5 og ha såkalte ”tunger” av lyst grått som spiser seg inn i de svarte tegningene på hånden.
Det er som oftest mulig å konstatere tilstedeværelsen eller fraværet av disse kritiske karakterene nå på høsten, siden fuglene ofte pusser seg og steller fjærdrakten i forbindelse med myting.

På håndens overside kommer gjerne de lyse ”tungene” til uttrykk som lyse spiler som skjærer seg ut i hånden. For et lærebokeksempel på dette, se:

http://www.iesmeulmeester.nl/fotos.php?actie=foto&subcatsub=410

Det skal understrekes at det ikke er uvanlig at gråmåker viser komplett bånd på P5 og/eller "tunger" i hånden, men de viser sjeldent et bredt bånd slik de fleste kaspimåker gjør, og tungene i hånden er som oftest av mindre utstrekning. For å sikkert bestemme en kaspimåke utenfor normalt utbredelsesområde må man derfor gjøre seg anstrengelser for å konstatere så mange positive karakterer som mulig.

Kaspimåke (Larus cachinnans) trolig 4k, Simrishamn, Sverige primo okt 2008.

Noter ”fargeløse” bein, ”elgete” kroppsform, smalt nebb, mørk iris og rød øyering. Denne fuglen er i nærheten av maksimal hodestreking for en adult/nær adult kaspimåke i tidlig vinterdrakt. Notèr at strekene er hårfine og svakt pigmenterte. Strekene er typisk konsentrerte til nakke og rundt øyet og opp på issen.

Under følger noen mørkøyde argentatus som i felt kan volde visse ID-problemer. Et par av dem ble mistenkt å være kaspimåke ved observasjonstidspunktet, men er senere ”dumpet” av ymse årsaker – i de fleste tilfellene pga feil tid på året.

Mørkøyd ad argentatus Øra, Fredrikstad jan ´06

Mørkøyd ad argentatus Øra, Fredrikstad, jan 06.

Mørkøyd ad argentatus Halden, feb 06.

Mørkøyd ad argentatus Øra, Fredrikstad des ´06.

Ingen grunn til å mistenke kaspimåke på disse fuglene. Alle viser typisk gråmåkestruktur, mangler bånd på P5 m.m. Notèr imidlertid at tre av dem viser helhvitt hode på en tid da de fleste
gråmåker har tydelige streker.

Mørkøyd ad argentatus Øra, Fredrikstad, jan ´07. Litt verre sak pga bånd på P5, smalt nebb og tilsynelatende lite, mørkt øye, men strukuren peker sterkt mot gråmåke allikevel.

Mørkøyd ad argentatus (?) Øra, Fredrikstad, ultimo feb ´06. En stor biff av en måke med mørk iris, bånd på P5 og en meget spesiell og kaspiaktig kroppsform, men meget kraftig nebb og tykke bein trekker i motsatt retning. Fuglen viste også fine, kaspiaktige tegninger på hånden, men dette er ikke direkte ukjent hos gråmåke heller..

Samme fugl som over – setter pris på kommentarer på denne...

Argentatus (?) Øra, ultimo feb ´07. I felt bestemt til kaspimåke pga jizz, lite, mørkt og feilplassert øye, rød øyering, bånd på P5, riktige håndtegninger og smale blekgule bein. Dessverre er ikke alle disse karakterene fanget på foto. Har ”feiget ut” i ettertid pga tiden på året. Selv i Skåne er adulte kaspimåker fåtallige i slutten av februar. Nebbet er kanskje også en tanke for tykt. Kommentarer mottas med takk...

Mørkøyd ad argentatus Øra, Fredrikstad, feb `07. Slank kropp, lange vinger, lange bein, hvitt hode, bredt bånd på P5 og lite mørk øye med rød øyering ga sterke kaspiassosiasjoner i felt, men øyets plassering gir gråmåkeuttrykk i ansiktet. Lett skal det jo ikke være...Fuglen viser også tunger på håndens underside, men disse når trolig litt for kort ut mot vingespissen for en kaspimåke. (Takk til Jörgen Bernsmo for kommentarer til denne fuglen).

Mørkøyd ad eller nær ad argentatus (?) 4k+ Øra, Fredrikstad primo oktober 2009. Skummelt individ med kaspiaktig jizz, langt nebb, ”fargeløse” lange bein og komplett bånd på P5. Legg også merke til den begrensede og hårfine hodestrekingen, ikke ulikt kaspimåka fra Simrishamn ovenfor...

Mørkøyd nær ad argentatus Øra, Fredrikstad, mars ´06. Nok en fugl med karakterer som peker mot kaspi – bånd på P5, utvaskede bein, mørkt øye, rød øyering m.m. Kroppsformen peker imidlertid befalende mot gråmåke.


Mørkøyd argentatus Øra, Fredrikstad, ult feb ´08. Har det rare uttrykket til en kaspi pga høyt plassert øye, blekgule bein og smalt grønnlig nebb, men for lite svart i hånden.

Trolig kaspimåke Øra, Fredrikstad, jan ´08. Mørkt, høyt plassert øye, blekgule lange bein, fin nebbform og hvite "tunger" på undersiden av hånden. Fuglen hadde også et bredt, svart bånd på P5.

mandag 28. september 2009

Sjøsanden, Mandal 15.10.2001: AX02 -75% michahellis!

Vi skriver 15. oktober 2001 og Inge sjekker måkene på Sjøsanden i Mandal. Èn fugl skiller seg ut. Det er en velproporsjonert 2k fugl med en ganske kontrasterende fjærdrakt.
Inge hadde funnet landets første cachinnans høsten før og var rimelig sikker på at han denne gang hadde snublet over landets første michahellis også. Han skulle gjerne sett at fuglen var noe mer avansert mytemessig, men finner ingen karakterer som ikke ligger innenfor variasjonen til michahellis. Formen passer også fint - det er en atletisk sak som tusler rundt nede på stranda. Han ser også at han kan få en bekreftelse på sin egen artsbestemmelse - fuglen har en grønn fargering rundt venstrebeinet med koden AX02. Han sender inn observasjonen og får følgende svar tilbake:

Grønn AX02:
Fuglen ble merket som pullus i Auesee near Wesel i vestlige Tyskland 16.06.2000
Mor: Larus argentatus x Larus michahellis
Far: Larus michahellis

Inge har funnet en 75% michahellis...
Funnet utgjør fortsatt eneste observasjon i Norge av en sikker hybrid der en av de sjeldne sørlige artene er representert. Som dere ser av denne siden er det lite som skiller fuglen fra en normal michahellis...






onsdag 2. september 2009

Mich-lookalike

Man skal ikke lete lenge for å finne måker som viser gulbeinkarakterer her hjemme.
Denne måka fanget min interesse i går. Den har en nøttebrun grunnfarge, beskjedent tegnede tertiærer, et spesielt, helsvart nebb og hodeform med tydelige "øyebryn", er relativt avansert i skapularmytingen og viser tydelig slitasje på tertiærer, indre dekkere og skulderdekkere. Den har i tillegg en hvit underside og et storedekkerbånd som blir noe mørkere mot vingeknoken (for det meste dekket av flankefjærene) og lange rosa bein. Meget spennende var at den viste en svært mørk indre hånd, en nærmest gråmåke-eksluderende karakter - noe jeg dessverre ikke fikk fanget på foto. Fuglen satt og "fluffet" seg opp i den sterke vinden, så det er lite å hente på jizz. Under har jeg satt inn noen bilder av spanske gulbeinmåker fotografert mellom 8. og 14. august i fjor til sammenligning. Ingen av gulbeinbildene representerer noen uvanlig type, selv om ingen av dem kan kalles "klassiske".

Jeg kaller Ørafuglen en gråmåke, siden hverken jizz eller fjærdrakt helt "sitter" for en gulbein. Noe for streket hode, en anelse for spinkelt nebb, litt for feit? Den kunne vel også gjerne vært enda mer avansert mytemessig. - Men den hånden...

Vi tar svært gjerne imot kommentarer på bestemmelsene våre, siden de er basert på våre subjektive oppfattelser.

Gråmåke(?) Øra, Fredrikstad 1. sept 2009

Gulbeinmåker, Altea, Spania 8. - 14.8 2008/2009


mandag 31. august 2009

2k Kaspimåke

Denne 2k kaspimåka furasjerte sammen med minst 500 andre stormåker, ca. 100 fiskemåker og en krykkje(!) på et jorde mellom Begby og Selbak i ettermiddag. Som vanlig når jeg oppdager en godbit er jeg i tidsnød. - Denne gangen for å hente barn i barnehagen. Pga "novemberværet" ble det kun noen dårlige videoopptak av fuglen i regnet på lang avstand. Noen clips kan sees under.

Fuglen er på god vei inn i sin 2. vinterdrakt og har mytt inn grå fjær på store deler av ryggen. Bildene gir liten mulighet til detaljstudier, men man kan se at den er i aktiv myting blant mellomdekkerne. Tertiærene har en svartaktig kjerne med brede, hvite tupper. Hode og underside er nærmest rent hvite og det er mulig å ane nakkestreking. Fuglen så ut til å like seg dårlig i regnværet og satt for det meste duknakket og hvilte. Strukturen kom allikevel greit fram.

søndag 23. august 2009

2k sildemåke

2k sildemåke - verstingen i klassen

De som synes at gråmåka varierer i overkant bør se en annen vei. 2k sildemåker er så variable at hvert eksemplar blir så unikt at man kan gjenkjenne individer. Under følger noen bilder (av variabel kvalitet) som illustrerer dette. Samtlige er tatt i perioden primo mai - ultimo juli og de er grovt sortert fra de mest ungfugllignende til de mer avanserte og adultlignende. Klikk på bildene for større versjoner.

På de to bildene over kan man sammenligne to 2k sildemåker. Det er nesten ufattelig at de to fuglene tilhører samme art i samme aldersgruppe....




Over: En fugl som tilsynelatende hadde nye, svarte hsf primo mai, en fuscus-karakter.
Strukturen er greit kompatibel med en intermedius, imidlertid..
Fuglen over (2 bilder) ble antatt å tilhøre underarten heuglini. - Ikke av meg, men av nederlandske eksperter på arten. Personlig er jeg ikke helt overbevist, men den hadde en helt annen framtoning enn de andre, med et nærmest kaspiaktig jizz ...

Noter at den siste fuglen (som ble fotografert primo juli) har et fullt sett av nye hsf. Et sterkt indisium på at dette er en fugl av underart fuscus. Fuglen hadde også nye armsvingfjær og hale og viser også avanserte bløtdeler og en drakt der tilsynelatende samtlige fjær er skiftet ut minst en gang. En sterk fuscus-kandidat! Fuscus er ekstremt sjelden i Østfold og det foreligger faktisk bare ett eldgammelt funn av en finskmerket fugl...

Flere 2k sildemåker vil følge senere.