Stormåker

2cy Caspian Gull in Mandal harbour

2011-10-25T20:21:00.007+02:00

This beauty was discovered by Thomas Bentsen in Mandal harbour 25.10.2011. At the very same spot as he found this 3cy Caspian Gull 19.03.2010! A striking and quite typical individual.

2cy Lesser Black-backed gull from Mandal 31.05.2011

2011-09-21T21:22:00.001+02:00

2cy Lesser Black-backed Gull from Mandal 01.06.2011

2011-09-21T20:35:00.001+02:00

Yellow-legged gull in Mandal

2011-08-16T20:49:00.004+02:00

Well, it's about time something happened on this, the least updated blog in Europe...

Inge has done it again. Today, he searched for a 1cy caspian gull, which he found yesterday (but unfortunately didn't get photos of), when he discovered this fine 1cy yellow-legged gull. It is a small bird, so most probably it is a female.

It shares many of the features seen on "JOHN", the bird ringed almost a year ago at the same spot. I therefore refer to the blog-entry on JOHN for identification clues. This bird is not as advanced as JOHN (no immediately visible 2. gen feathers), but note the wear in the tertials, coverts and scapulars. This is an important feature that separates it from similar looking native lesser black backed gulls (and herrings). These have immaculate fresh plumages at this time up here.

All photos: Inge Flesjå

SEN

4cy Caspian gull in Fredrikstad

2010-10-29T21:50:00.006+02:00

The strong southerlies and horrendous weather the last couple of days tempted me to go and check the gulls today - it's almost three weeks since I last checked them out. Most rare gull observations up here have coincided with similar weather conditions, and Øra outside Fredrikstad is usually the place to go. Øra was a disappointment, though, with most gulls on unobservable roofs or far out in the estuary. On my way back, I checked some flooded fields and was, to my big surprise, awarded with a 4cy caspian gull! Caspian gulls older than 2cy are terribly rare in Norway, so this was a treat!

Note that the "head streaking" is confined to the lower neck and is very weak - like thin, weak, aquarelle streaks - as opposed to the heavy blotching in most herring gulls. In caspian gulls, this is also an indication that the bird is a 4cy. Fully adults usually have completely white heads.
When confronted with a typical, long billed individual like this, I couldn't stop the mind from wandering to Monthy Pythons legendary "Life of Brian" and the the "Big-nose" scene...

Adult, or near adult caspian gulls (or herrings/yellow legged gulls) should always walk around with a hanging wing like this individual. The hanging wing exposes the crucial P5 - normally hidden under the tertials. Here it is very obvious that P5 has a complete black band on this feather. Most herring gulls have only a black mark on the outer web on this feather, but complete black banded individuals are not very rare...

In flight, note the complete black band on P5, the white slivers on the upper hand, the long light tongues eating into the black on the underside of the outer primaries and that P10 has a subterminal band separating the white tip from the mirror - indicating that the bird is a 4cy.
From below, the black in the hand of an adult or near adult caspian gull builds a boomerang. It has less black than a herring gull, but is distributed on (on average) more primaries.
See: http://1.bp.blogspot.com/_lxPKusQvnFs/StZCtuJGh9I/AAAAAAAAAM4/5C7wg7qHhnc/s1600/vingesammenlign.jpg

Scania, Sweden - Yellow Legged Gulls

2010-09-22T19:23:00.013+02:00

Four merry lads spent a few days in Falsterbo, Scania, Sweden to watch the famous migration of raptors. Unfortunately, strong easterly winds made the raptors wait inland for more clement conditions, so we spent a couple of afternoons checking ports and harbours of Scania for other specialities, namely caspian- and yellow legged - gulls. Both species are regular in Scania between july and november. Caspian gulls can be quite numerous following easterly winds, while yellow legged occur in much smaller numbers. Here's a collection of photos of the five 1cy yellow legged gulls we managed to find. An entry with caspians to follow.

1cy YLG near Smygehuk 10.9. Sleeping. Even from behind it shows neat, compact build. Difficult to identify on these pictures, but other crucial features seen in the field.
Resting on the water. Lower right bird...

YLG 1cy Abbekås 10.9. Appropriately positioned! (Gäst means guest in swedish). A small and neat individual, so most probably a female. Not safely identifiable from these pictures, but it showed both typical tailband and inner primaries of the species.
High ISO pictures in diminishing light.
Sleeping on the left. Note the adult caspian gull on the right.

1cy Brantevik 11.9. A relatively small individual with a weak bill and unusually white underwing.

A few new LC and a growing inner GC.This bird was discovered in flight from a distance and was then thought to be a caspian because of the unusually white underwings.

1cy Simrishamn 11.9. Loooong distance shots, solely for documentation.

1cy Skillinge 11.9. Classical individual. Note the new inner GC and a few new LC. Several coverts dropped.
Typical dark wing. Note apical spots on inner primaries.
Unusually heavily marked inner tail and uppertail coverts. So it wasn't that classical anyway...
Here with an adult caspian..

"JOHN" - The first ringed Yellow-legged gull in Norway

2010-08-26T22:26:00.011+02:00

On the 12th of august, a 1cy yellow-legged gull was discovered at "brennevinsmyra", the city dump of Mandal. It was found by the gull-ringing enthusiasts Morten Helberg and Finn Jørgensen. Two days later, the bird was relocated, caught and ringed by Morten Helberg and Inge Flesjå. It was awarded with a black colour ring with white code "JOHN".

It was a rather small, short legged individual, suspected to be a female when first observed, and measurements later confirmed this. This constitutes the first ringed YLG in Norway and it feels absolutely right that the event happened in Mandal. It is a tiny city, even by norwegian standards, but is inhabited by more gull-enthusiasts than the rest of the country combined...

Most photos Inge Flesjå.

A short-legged individual, but apart from that it exhibits typical 1cy michahellis features: light head with dark eyemask, all-dark blunt tipped bill, advanced scapular moult (compared to the local herrings that is, many YLG are far more advanced than this), tertials with white markings restricted to the tips/edges of the outer 2/3 of the feathers, mostly white vent/belly, bubble-gum pink legs and a "half dark - half light" greater covert bar. Note also that the tail-tip aligns with P6. Typically it aligns with P7 on herring gulls. In this posture it doesn't show the typical squarish head shape, but the sudden bulge beetween the bill and eye is most typical. Note also the rather athletic shape with compact body and protruding breast, but this feature is much more pronounced in males.

Underwing a bit darker than the average YLG. They often show more whitish markings, especially on central underwing.

Typical YLG wing in the dark end of the spectrum. Greater covert bar becoming progressively darker towards the carpal joint and a very limited primary window with light confined to inner webs of the inner primaries.

Note again the bulge in front of the eye and the blunt-tipped bill.

Contrasting black tail-bar because of almost all white vent and undertail coverts.

Very typical from above with dark outer/light inner webs to inner primaries, greater covert bar, contrasting black tail-bar and pronounced dark facial mask on otherwise whitish head. Even in flight the head shape is discernible.

Note tertil pattern, greater covert bar and white rump/upper tail with a single row of black markings on upper tail feathers.

Very contrasting tail bar because of otherwise almost pure white tail. Note also light inner webs of primaries.

Morten Helberg in action, ringing "JOHN". Morten has done quite a lot of research on norwegian populations of lesser black-backed gulls, giving headaches to everyone who thought they knew the species and its variation.

Morten showing the upper wing of "JOHN".

"The gull wizard" himself - Inge Flesjå, having the time of his life, being bit by a "mich". This was apparently the first time these guys had photographed one another! It took a michahellis and quite a few years..! Inge is, of course, the man behind norways first michahellis and cachinnans. Nobody is even close to his track record in Norway, finding rare gulls. Apart from that he has found numerous other rarities, and I bet very few in europe (anyone?) has found both subspecies of Turdus naumanni on western european soil? Well, Inge has...

Written by SEN

2cy Lesser Black-Backed Gulls again...

2010-06-15T23:26:00.012+02:00

I'm still fascinated by the variability of 2cy LBBGs. At times it is difficult to believe that two individuals standing side by side belong to the same species...Here are pictures of 5 different birds, all from Fredrikstad, Østfold the first week of june. See also an earlier entry here:
http://ostfoldmaker.blogspot.com/2009/08/2k-sildemake.html

A small and delicately built individual and most likely a female. Mostly (2. gen) ashy grey upperparts with a broad, diffuse shaft streak on mantle/scaps and anchor-patterns on the coverts. Juvenile flightfeathers and rectrices. Very likely intermedius from the local population(?).

Individual #2
A completely different individual with pale grey mantle and scapulars with distinct anchors - a feather-pattern reflected in the renewed coverts.
Contrasting in flight, very reminiscent of an autumn/early winter michahellis. In this individual the head/bill - shape adds to this similarity. Note also the rather conspicuous window on the inner primaries, a feature many spring 2cy LBBG's show up here, probably due to wear.

3 central pairs of rectrices renewed but juvenile primaries (P1 dropped) and secondaries.

Primary window again..To me, this was a confusing individual, but I have later received feed-back from Ruud Altenburg, Holland, stating that this is a fairly common type of 2cy LBBG. There you go..

Individual #3

A big, heavy-billed LBBG, most probably a male. It was very aggressive and didn't hesitate to attack GBBGs and fight them for food. This bird had mostly slaty grey mantle, scapulars and new coverts (best seen on the flight shots) and is much purer white on the head and underparts than #1 and #2. The underwing is also predominantly white where the preceding birds where heavily marked.

P1 growing, P2 dropped, rest of flight feathers juvenile. Central pair of rectrices renewed.

Individual #4
A huge and mean-looking individual with pale, slate grey new mantle, scapulars and coverts. Very similar to #3 with which it was seen side by side, but bigger and with paler grey plumage.

P1 dropped, rest of flight feathers juvenile (and note the inner primary window on both #3 and this bird). Central pair of rectrices renewed.

Even whiter underwings than #3.

Individual #5

A small individual that unfortunately was only observed and photographed (well, sort of..) from a very long distance. The photos don't offer much, but it is visible that the bird had a full set of new primaries and secondaries. The entire tail was also renewed. This is of course indicative of fuscus, but heaven knows with these birds...

Yellow-legged gull Mandal 3.5 2010

2010-06-12T23:23:00.006+02:00

Well, Thomas Bentsen had a good month! Just a few weeks after the splendid 3cy caspian gull, he found a 2cy yellow-legged gull in Årøy, Mandal. Both caspian and yellow-legged gulls are major rarities in Norway, so to find both species in a month up here requires hard work, dedication and luck! And it's always well deserved. From my calculations, you have to check at least 100.000 gulls up here to find one of these much sought after species...(In Fredrikstad, Østfold, that is - it might be a bit different in Mandal, Vest Agder).

2nd winter Caspian gull, Mandal 19.3 2010

2010-06-12T13:00:00.008+02:00

This nice 3cy caspian gull was discovered in Mandal harbour on march 19th by Thomas Bentsen. It's a rather classic individual with the typical, lanky caspian build, pure white head (streaking restricted to lower neck), small beady eyes, a solid tailband, predominantly white underwings and a mirror on P10. It is typically a more contrasting bird than a herring at the same age. Many caspians are more advanced in their covert-moult than this bird, but it is still far more advanced than the local 3cy herring gulls at this time - being comparable with 4cy herrings, in fact.

All photos above: Thomas Bentsen, photos below: Inge Flesjå

Caspian hybrid?

2010-06-11T23:02:00.006+02:00

It's about time we updated this blog. Since the last entry, most gull-related business have happened in Mandal (as usual). Inge is currently being challenged as the Mandal-gull-discovery-wizard by Thomas Bentsen, who has destroyed Inge's 100% track record of discovering rare gulls in norways southermost city the last months. But first, we start off with a Flesjå discovery; a probable hybrid caspian x herring gull. The bird shows a nice mixture of features, making a hybrid the most likely explanation. It was observed by a number of experienced gull-watchers, and all of them felt caspian genes were involved. It spent a few days in Mandal harbour in late december 2009. All photos Inge Flesjå

More to come soon...

Mich-lookalike

2010-01-08T18:58:00.005+01:00

This bird was observed at Øra late november 2009. From a distance, I had seen a dark-winged (no obvious primary window) gull flying in from the sea and land on this roof just before these pictures were taken. Since I hadn't seen a lesser black-backed in the area for more than two weeks, I found it worth checking, so I drove closer and found this very mich-like individual.

Note michahellis features like strong contrast between juvenile wing and 1w mantle/scaps, nice headshape, blunt-tipped strong bill, greater-covert bar becoming stronger towards bend of wing and especially that the wing has a reddish brown colour. In the field it also seemed to have a few 2nd gen wingcoverts and a new middle tertial, but the photos doesn't make this conclusive...

Close inspection of the photographs reveals features speaking against michahellis, however, such as the rather dirty underbody, too strongly patterned undertail-coverts and the somewhat thick-set body. We would of course also like a more advanced moult stage in a michahellis.

None of these characters exclude a michahellis, but in Norway you want your birds to be perfect and beyond reasonable doubt, since this country is outside normal range of YLG. It would of course also be almost outrageous to find two michahellis in the course of a week in november on the same locality in Norway (see earlier entry)...
Photos: SEN

Smithsonianus lookalikes

2009-12-08T17:46:00.036+01:00

Dark argentatus Øra, Fredrikstad, Dec 2006 - phoro: SEN

If you study gulls regularly, you will eventually come across individuals that show characteristics that challenges your own mentally accepted range of a species' variation. We will here present pictures of a number of such individuals showing a strong resemblance to american herring gull Larus smithsonianus. Some of these individuals were initially thought to be true yanks by the observer (and expert opinion seemed to support the ID), but as you will see later on, extreme caution should be excercised before claiming smithsonianus in Europe. The individuals presented will be ordered, starting with relatively easy individuals, ending with extreme birds..All the individuals were photographed in the southern parts of Norway, most of them near Mandal - the southernmost city in Norway.

We have chosen to publish this entry in english, since this subject is likely to be of more than just local interest. With gulls, one could probably write a book about every picture, and some readers may react to the brevity of the picture comments. So be it...Our intention is merely to present difficult individuals and maybe get some reaction from gull experts out there.

The paper to read on the identification of american herring gull: Lonergan, Pat and Mullarney, Killian (2004): Identification of American Herring Gull in a western European context Dutch Birding 26(1): 1-35

Click the photos for larger versions.

Individual #1

1w (2cy) "argsmith" Gismerøya, Mandal 21.03.2004 - photos: IFL

A relatively common type of dark argentatus. It is quite a bit darker than the average bird and has an almost all-dark tail, but otherwise the feather patterns fit argentatus.

Individual #2

1w (1cy) "argsmith" Lillehavn, Mandal 12.10.1998 - photos: IFL

This bird shows darker and more velvety brown breast, belly and lower neck than the average argentatus. It also has a rather strongly barred rump. The relatively large amount of white on the sides of the tail and too much white on the undertailcoverts (among other things) do, however, indicate that this individual is just a dark argentatus.

Individual #3
1w (1cy) "argsmith" Gismerøya, Mandal 28.10.2005 - photos: IFL

A bird with heavy barring on both rump and undertail-coverts. It also has an almost all-dark tail. Rather reminiscent of some pale smithsonianus, but argentatus cannot be excluded of course...

Individual #4
1w "argsmith" Sjøsanden, Mandal 16.10.2001 - photos: IFL

This bird is even more similar to smithsonianus than #3 with even heavier barring on the undertail coverts/rump and a darker appearance overall. It doesn't show the typical velvety brown underparts, however, but appears streaked, especially on the breast and neck. Notice also that the white margin of the outer tail feather reaches the tip of the feather. Most likely argentatus...

Individual #5

1w (2cy) "argsmith" mar 05, Øra, Fredrikstad - photos: SEN

Very plain brown (without streaking) especially on the lower breast/belly and lower hind-neck and whitish head, inviting confusion with smithsonianus, but too weakly barred undertail-coverts, "wrong" greater-coverts and lacks pale base to bill.

Individual #6

2w (2cy) "argsmith" Mandal havn 15.12.2002 - photos: IFL

A very heavy-set bird with nice, dark tail and contrasting chocolate brown axillaries and underwing-coverts. The rump was rather heavily barred for a 2nd winter bird (barely visible on the photos).

Individual #7

1w (2cy) "argsmith" Øra, Fredrikstad 10.01.2005 - photos: SEN

Very bad photos of a very striking gull with plain brown from the breast and all the way down to the vent. It also had an all dark tail, heavily barred rump and rather heavy/broad barring on the undertail coverts as well . The head is contrastingly pale and the bird also shows a greater covert bar and tertials compatible with smithsonianus. Too bad we didn't get any flight shots..

Individual #8
2s (3cy) "argsmith" Gismerøya, Mandal 11.06.2006 - photos: IFL

A 2nd summer bird with heavily barred undertail-coverts and broad tail-band. We cannot recall having seen anything similar on any published photo of argentatus/argenteus. Comments are very welcome!

Individual #9

3w/3s "argsmith" Gismerøya, Mandal mar/apr 2004 - photos IFL

Same bird may 2004 - photos IFl

Same bird jul/aug 2004 - photos: IFL

An individual with smithsonianus tail and the dark patterned secondaries with black restricted to the basal parts of the inner webs also fit well. Comments are very welcome here too..

Individual #10
1w "argsmith" Gismerøya, Mandal 29.12 and 08.11.2003 respectively - photos: IFL
Rather similar to #5 in plumage.

Same bird feb/mar 2004 - Looks rather nondescript in worn spring plumage...
Same bird nov 04 (2cy) - oh boy...
Same bird early spring 2005 (3cy)

A very good smithsonianus candidate. We sure would like to get some comments on this one..

Individual #11
2w (2cy) "argsmith" Gismerøya, Mandal late des 2005 - photos:IFl
Same bird jan/feb 2006 (3cy) - photos: IFL

Very similar to #10, and difficult to label argentatus with that tail/rump. But is argentatus excluded? Please comment!

Individual #12

A rather smithsonianus-like individual with heavily barred rump and undertail-coverts, dark tail, rather plain dark breast/belly etc. The main problem is that it is wearing a ring. This bird - Black J1118 - was ringed as a chick in a colony of (argentatus) herring gulls at Storøytåa, Mandal, Norway 25.06.2009.

Individual #13
Ahh! At last a true smithsonianus! But what is that blue thing on the birds' tarsus?
juv "argsmith" Gismerøya, Mandal 09.08.2006 - photos: IFL

This bird - Blue J6XN - shows almost all smithsonianus features to perfection: The dark tail, the heavily barred rump and undertail-coverts, dark based greater-coverts and tertials, restricted primary window and chocolate brown appearance of entire plumage. The only thing that separates this bird from a perfect smithsonianus is that it appears a bit too streaked on the breast/belly, a feature that would probably go unnoticed in less favourable light...
The ring also poses a problem, of course. This bird was ringed as a chick on Storøytåa, Mandal, (southernmost) Norway 23.06.2006 in a colony of argentatus herring gulls. The prescence of birds looking like this, evidently born in a norwegian population of (argentatus) herring gulls, makes positive identification of smithsonianus in Europe very difficult...For all we know, even previously accepted records may have to be reviewed...

It is of course a possibility that a smithsonianus has interbred with argentatus for years in the Storøytåa colony. This could explain the regular occurence of smithsonianus-lookalikes in the area, but it wouldn't make it easier to get smithsonianus records accepted...

Please don't hesitate to comment on this entry!

Inge og Stein, December 2009.

Gulbeinmåke i november!

2009-11-21T15:55:00.006+01:00

Gulbeinmåke Øra, Fredrikstad 20.11.2009. Foto: SEN

November er ikke akkurat høytid for sjeldne stormåker i Norge. Hverken kaspi eller gulbein har oss bekjent blitt observert i denne tristeste av alle måneder*. - Før i går! Først sitter det en fin 1k gulbeinmåke på Øra, og en time senere dukker det fordundre meg også opp en kaspimåke på gresslettene ved Gudeberg. Kaspimåka ble skremt opp av en bikkje like etter oppdagelsen og ble derfor ikke dokumentert, men jeg mistenker at det dreier seg om samme individ som satt på en åker på Begby 31.8. *Red: Jeg glemte selvfølgelig den såkalte "Skjoldnesmåga" - en michahellis som holdt seg ved Skjoldnes, Mandal i nærmere to år. Den ble selvfølgelig også sett i november.

Gulbeinmåka ble filmet i noen korte sekvenser i novemberstormen og kvaliteten ble deretter, men det får holde. Under har jeg limt inn noen clips fra video, samt en filmsekvens. Som dere ser var det ikke akkurat vindstille og solskinn...

Her noen innlimte clips som viser hodeformen til fuglen.

Mørkøyde adulte gråmåker - kaspifeller

2009-10-14T20:59:00.020+02:00

Inntil nylig var mørkøyde, voksne gråmåker regnet som en stor uvanlighet, på linje med lysøyde fiskemåker. I "Gulls" blir for eksempel en finsk måkeautoritet sitert på at andelen av mørkøyde adulte gråmåker i Finland er mindre enn 1:5000. Senere har dette forholdstallet blitt moderert noe, men fortsatt opplever man at autoriteter reserverer seg når dette kommer på bane. "Gråmåker kan vise mørk iris i adult drakt i alle fall på ett øye..." osv..Her hjemme finner jeg flere slike hver dag, så muligvis er dette vanligere på våre trakter eller så er det neglisjert andre steder. Trolig er det simpelthen ikke publisert...

Under har jeg limt inn noen bilder av mørkøyde adulte og nær-adulte gråmåker, samt noen kaspimåker. Siden mørk iris er et kjennetegn på kaspimåke i adult drakt, kan det være nyttig å vite hvor forvirrende like enkelte gråmåker kan være også på andre karakterer. Samtlige fotos: SEN. Klikk på bildene for større versjon.

Kaspimåke (Larus cachinnans) – ad hann, nær Smygehuk, Skåne, ult sept 2008.

Denne fuglen viser en del av de karakterene man skal se etter for å ”clinche” en kaspimåke:

Rent hvitt hode i vinterdrakt (en del viser tynne, svake streker rundt øyet og i nakken)

Tynne, lange bein – ofte svakt gule som her, eller ”fargeløse”

Et smalt nebb (min fugl ikke spesielt typisk..) som ofte har et tydelig grønnskjær

Mørk iris – i tillegg er ofte øyet lite og høyt plassert, noe som gir dem et merkelig utseende som minner om en gråmåke med downs syndrom..

Hengslete kropp

I tillegg må man forsikre seg om at håndens tegning passer. De må vise et komplett svart bånd på P5 og ha såkalte ”tunger” av lyst grått som spiser seg inn i de svarte tegningene på hånden.
Det er som oftest mulig å konstatere tilstedeværelsen eller fraværet av disse kritiske karakterene nå på høsten, siden fuglene ofte pusser seg og steller fjærdrakten i forbindelse med myting.

På håndens overside kommer gjerne de lyse ”tungene” til uttrykk som lyse spiler som skjærer seg ut i hånden. For et lærebokeksempel på dette, se:

http://www.iesmeulmeester.nl/fotos.php?actie=foto&subcatsub=410

Det skal understrekes at det ikke er uvanlig at gråmåker viser komplett bånd på P5 og/eller "tunger" i hånden, men de viser sjeldent et bredt bånd slik de fleste kaspimåker gjør, og tungene i hånden er som oftest av mindre utstrekning. For å sikkert bestemme en kaspimåke utenfor normalt utbredelsesområde må man derfor gjøre seg anstrengelser for å konstatere så mange positive karakterer som mulig.

Kaspimåke (Larus cachinnans) trolig 4k, Simrishamn, Sverige primo okt 2008.

Noter ”fargeløse” bein, ”elgete” kroppsform, smalt nebb, mørk iris og rød øyering. Denne fuglen er i nærheten av maksimal hodestreking for en adult/nær adult kaspimåke i tidlig vinterdrakt. Notèr at strekene er hårfine og svakt pigmenterte. Strekene er typisk konsentrerte til nakke og rundt øyet og opp på issen.

Under følger noen mørkøyde argentatus som i felt kan volde visse ID-problemer. Et par av dem ble mistenkt å være kaspimåke ved observasjonstidspunktet, men er senere ”dumpet” av ymse årsaker – i de fleste tilfellene pga feil tid på året.

Mørkøyd ad argentatus Øra, Fredrikstad jan ´06

Mørkøyd ad argentatus Øra, Fredrikstad, jan 06.

Mørkøyd ad argentatus Halden, feb 06.

Mørkøyd ad argentatus Øra, Fredrikstad des ´06.

Ingen grunn til å mistenke kaspimåke på disse fuglene. Alle viser typisk gråmåkestruktur, mangler bånd på P5 m.m. Notèr imidlertid at tre av dem viser helhvitt hode på en tid da de fleste
gråmåker har tydelige streker.

Mørkøyd ad argentatus Øra, Fredrikstad, jan ´07. Litt verre sak pga bånd på P5, smalt nebb og tilsynelatende lite, mørkt øye, men strukuren peker sterkt mot gråmåke allikevel.

Mørkøyd ad argentatus (?) Øra, Fredrikstad, ultimo feb ´06. En stor biff av en måke med mørk iris, bånd på P5 og en meget spesiell og kaspiaktig kroppsform, men meget kraftig nebb og tykke bein trekker i motsatt retning. Fuglen viste også fine, kaspiaktige tegninger på hånden, men dette er ikke direkte ukjent hos gråmåke heller..

Samme fugl som over – setter pris på kommentarer på denne...

Argentatus (?) Øra, ultimo feb ´07. I felt bestemt til kaspimåke pga jizz, lite, mørkt og feilplassert øye, rød øyering, bånd på P5, riktige håndtegninger og smale blekgule bein. Dessverre er ikke alle disse karakterene fanget på foto. Har ”feiget ut” i ettertid pga tiden på året. Selv i Skåne er adulte kaspimåker fåtallige i slutten av februar. Nebbet er kanskje også en tanke for tykt. Kommentarer mottas med takk...

Mørkøyd ad argentatus Øra, Fredrikstad, feb `07. Slank kropp, lange vinger, lange bein, hvitt hode, bredt bånd på P5 og lite mørk øye med rød øyering ga sterke kaspiassosiasjoner i felt, men øyets plassering gir gråmåkeuttrykk i ansiktet. Lett skal det jo ikke være...Fuglen viser også tunger på håndens underside, men disse når trolig litt for kort ut mot vingespissen for en kaspimåke. (Takk til Jörgen Bernsmo for kommentarer til denne fuglen).

Mørkøyd ad eller nær ad argentatus (?) 4k+ Øra, Fredrikstad primo oktober 2009. Skummelt individ med kaspiaktig jizz, langt nebb, ”fargeløse” lange bein og komplett bånd på P5. Legg også merke til den begrensede og hårfine hodestrekingen, ikke ulikt kaspimåka fra Simrishamn ovenfor...

Mørkøyd nær ad argentatus Øra, Fredrikstad, mars ´06. Nok en fugl med karakterer som peker mot kaspi – bånd på P5, utvaskede bein, mørkt øye, rød øyering m.m. Kroppsformen peker imidlertid befalende mot gråmåke.

Mørkøyd argentatus Øra, Fredrikstad, ult feb ´08. Har det rare uttrykket til en kaspi pga høyt plassert øye, blekgule bein og smalt grønnlig nebb, men for lite svart i hånden.

Trolig kaspimåke Øra, Fredrikstad, jan ´08. Mørkt, høyt plassert øye, blekgule lange bein, fin nebbform og hvite "tunger" på undersiden av hånden. Fuglen hadde også et bredt, svart bånd på P5.

Sjøsanden, Mandal 15.10.2001: AX02 -75% michahellis!

2009-09-28T17:11:00.006+02:00

Vi skriver 15. oktober 2001 og Inge sjekker måkene på Sjøsanden i Mandal. Èn fugl skiller seg ut. Det er en velproporsjonert 2k fugl med en ganske kontrasterende fjærdrakt.
Inge hadde funnet landets første cachinnans høsten før og var rimelig sikker på at han denne gang hadde snublet over landets første michahellis også. Han skulle gjerne sett at fuglen var noe mer avansert mytemessig, men finner ingen karakterer som ikke ligger innenfor variasjonen til michahellis. Formen passer også fint - det er en atletisk sak som tusler rundt nede på stranda. Han ser også at han kan få en bekreftelse på sin egen artsbestemmelse - fuglen har en grønn fargering rundt venstrebeinet med koden AX02. Han sender inn observasjonen og får følgende svar tilbake:

Grønn AX02:
Fuglen ble merket som pullus i Auesee near Wesel i vestlige Tyskland 16.06.2000
Mor: Larus argentatus x Larus michahellis
Far: Larus michahellis

Inge har funnet en 75% michahellis...
Funnet utgjør fortsatt eneste observasjon i Norge av en sikker hybrid der en av de sjeldne sørlige artene er representert. Som dere ser av denne siden er det lite som skiller fuglen fra en normal michahellis...

Mich-lookalike

2009-09-02T22:52:00.011+02:00

Man skal ikke lete lenge for å finne måker som viser gulbeinkarakterer her hjemme.
Denne måka fanget min interesse i går. Den har en nøttebrun grunnfarge, beskjedent tegnede tertiærer, et spesielt, helsvart nebb og hodeform med tydelige "øyebryn", er relativt avansert i skapularmytingen og viser tydelig slitasje på tertiærer, indre dekkere og skulderdekkere. Den har i tillegg en hvit underside og et storedekkerbånd som blir noe mørkere mot vingeknoken (for det meste dekket av flankefjærene) og lange rosa bein. Meget spennende var at den viste en svært mørk indre hånd, en nærmest gråmåke-eksluderende karakter - noe jeg dessverre ikke fikk fanget på foto. Fuglen satt og "fluffet" seg opp i den sterke vinden, så det er lite å hente på jizz. Under har jeg satt inn noen bilder av spanske gulbeinmåker fotografert mellom 8. og 14. august i fjor til sammenligning. Ingen av gulbeinbildene representerer noen uvanlig type, selv om ingen av dem kan kalles "klassiske".

Jeg kaller Ørafuglen en gråmåke, siden hverken jizz eller fjærdrakt helt "sitter" for en gulbein. Noe for streket hode, en anelse for spinkelt nebb, litt for feit? Den kunne vel også gjerne vært enda mer avansert mytemessig. - Men den hånden...

Vi tar svært gjerne imot kommentarer på bestemmelsene våre, siden de er basert på våre subjektive oppfattelser.

Gråmåke(?) Øra, Fredrikstad 1. sept 2009

Gulbeinmåker, Altea, Spania 8. - 14.8 2008/2009

2k Kaspimåke

2009-08-31T22:24:00.010+02:00

Denne 2k kaspimåka furasjerte sammen med minst 500 andre stormåker, ca. 100 fiskemåker og en krykkje(!) på et jorde mellom Begby og Selbak i ettermiddag. Som vanlig når jeg oppdager en godbit er jeg i tidsnød. - Denne gangen for å hente barn i barnehagen. Pga "novemberværet" ble det kun noen dårlige videoopptak av fuglen i regnet på lang avstand. Noen clips kan sees under.

Fuglen er på god vei inn i sin 2. vinterdrakt og har mytt inn grå fjær på store deler av ryggen. Bildene gir liten mulighet til detaljstudier, men man kan se at den er i aktiv myting blant mellomdekkerne. Tertiærene har en svartaktig kjerne med brede, hvite tupper. Hode og underside er nærmest rent hvite og det er mulig å ane nakkestreking. Fuglen så ut til å like seg dårlig i regnværet og satt for det meste duknakket og hvilte. Strukturen kom allikevel greit fram.

2009-08-25T20:27:00.009+02:00

Gulbein look-alike gråmåke

Denne måka holdt seg noen dager på Øra, Fredrikstad i midten av august. Den viser en meget kontrastrik fjærdrakt for en gråmåke, men ligger like fullt innenfor variasjonen til arten. Det er interessant å sammenligne fjærdetaljene på denne fuglen med denne gulbeinmåka http://truthjalpen.blogspot.com/2009/08/pa-hal-is-2k-medelhavstrut-i-augusti.html fra Simrishamn, Sverige tidligere i august på Bernsmo og Larssons utmerkede blogg. Fjær for fjær er disse fuglene nærmest identiske og man må altså lete blant andre kriterier for å finne forskjellene. Den kanskje viktigste forskjellen mellom fuglene er hodeform (ser ut til å ha konkav panne) og nebbfasong (ikke parallelle nebbhalvdeler og bratt spiss), samt nebbfarge (gulbein har ofte helmørke nebb 2. vinter). Min fugl er kanskje også et hakk mer "satt" i kroppsformen enn simrishamnfuglen (særlig på det nederste bildet), og er litt etter i antall utvokste håndsvingfjær, selv om den har sluppet flere (alle) av de gamle. Når det er sagt er min fugl i den slanke enden av spekteret og viser kantet hodeprofil, ikke langt unna det man ser etter hos en gulbein. Vanskelige greier...

Notèr at fuglen har fått endel rent grå fjær på mantelen, samt svartaktige tertiærer med bred hvit tupp. Begge deler er gulbeinkarakterer, men forekommer selvsagt også hos gråmåke.

2k sildemåke

2009-08-23T01:42:00.022+02:00

2k sildemåke - verstingen i klassen

De som synes at gråmåka varierer i overkant bør se en annen vei. 2k sildemåker er så variable at hvert eksemplar blir så unikt at man kan gjenkjenne individer. Under følger noen bilder (av variabel kvalitet) som illustrerer dette. Samtlige er tatt i perioden primo mai - ultimo juli og de er grovt sortert fra de mest ungfugllignende til de mer avanserte og adultlignende. Klikk på bildene for større versjoner.

På de to bildene over kan man sammenligne to 2k sildemåker. Det er nesten ufattelig at de to fuglene tilhører samme art i samme aldersgruppe....

Over: En fugl som tilsynelatende hadde nye, svarte hsf primo mai, en fuscus-karakter.
Strukturen er greit kompatibel med en intermedius, imidlertid..

Fuglen over (2 bilder) ble antatt å tilhøre underarten heuglini. - Ikke av meg, men av nederlandske eksperter på arten. Personlig er jeg ikke helt overbevist, men den hadde en helt annen framtoning enn de andre, med et nærmest kaspiaktig jizz ...

Noter at den siste fuglen (som ble fotografert primo juli) har et fullt sett av nye hsf. Et sterkt indisium på at dette er en fugl av underart fuscus. Fuglen hadde også nye armsvingfjær og hale og viser også avanserte bløtdeler og en drakt der tilsynelatende samtlige fjær er skiftet ut minst en gang. En sterk fuscus-kandidat! Fuscus er ekstremt sjelden i Østfold og det foreligger faktisk bare ett eldgammelt funn av en finskmerket fugl...

Flere 2k sildemåker vil følge senere.

Gulbeinmåke 11. aug 2009

2009-08-16T00:18:00.012+02:00

Det er vel passende at det første innlegget på denne siden dreier seg om en gulbeinmåke, "the grand price" for enhver som sjekker måkeflokkene her oppe i nord. Fuglen satt på sletten sør for havnen noen minutter 11. august. Tommy Andersen og Arild Hansen var på Øra og fotograferte vadere da fuglen ble sett, men dessverre var fuglen fløyet da de kom. Typisk måker...

Legg merke til den spesielle hodeformen til en michahellis. I mine øyne virker det som om de har en ekstra forhøyning på hodet like over øyet.

Legg merke til den atletiske kroppsformen. Gråmåker er
trailersjåfører mot disse bryterne av noen måker. Legg også
merke til tertiærene som har kun en smal hvit kant a la silde-
måke. Undersiden er nærmest helvhit med unntak av et
brystbånd og noen flankeflekker. Nebbet er også en god karakter:
det ender brått og viser en skarp (gonys) undernebbsvinkel.